Gir ut bok om Adolf Øien
Foto: Erik Olsen / NTNU UB
Gründeren, næringslivsmannen og festløven Adolf Øien var så forut for sin tid at han sannsynligvis hadde glidd rett inn i dagens Trondheim. Ja, hvis vi ser bort fra det med de fem elskerinnene da.
– Adolf Øien var en typisk gründertype. Han så mulighetene, turte å satse, jobbet hardt og skaffet seg samarbeidspartnere. Han var moderne og hadde alle de kvalitetene vi ser hos gründermiljøet i dagens Trondheim, forteller historiker Terje Bratberg.
Oversett etter sin død
Han har akkurat fullført boken om forretningsmannen og velgjøreren fra Trondheim. En mann som mange kun forbinder med den videregående skolen i Trondheim som var kjent for å være blårussens foretrukne valg.
– Adolf Øien har nok blitt litt oversett etter sin død, og alt for få kjenner den spennende historien hans. Det er noe av det vi skal prøve å bøte på når vi nå gir ut denne boka i forbindelse med hundreårsmarkeringen for hans død, forteller Bratberg.
– Adolf Øien holdt på å bli glemt. Etter at den videregående skolen ble lagt ned er det bare en veistubb på Stubban med hans navn igjen her i byen, sier daglig leder i Adolf Øiens Fond Siri Merethe Rønning.
Hun forteller at boka er et stykke trondheimshistorie om byen og omegn rundt 1900, men også en viktig påminnelse om hvilken betydning Adolf Øien faktisk har hatt for ettertiden.
– Når du ser på hva Adolf Øien var opptatt av, som entreprenørskap og høyere økonomisk utdanning, så er han faktisk enda mer relevant i dag. Og det er også viktig for oss å få fram hva fondene har betydd for byen, understreker Rønning.
En typisk klassereise
I boken skildrer Bratberg Adolf Øiens liv og historien om hvordan han endte opp som Trondheims fremste næringslivsmann i sin samtid på tross av at han ikke var født inn i en rik familie.
– Vi har lett for å tro at samfunnet på den tiden var statisk, men slik var det ikke. Adolf Øien er et godt eksempel på dem klassereisen som faktisk var mulig på 1800-tallet, påpeker Bratberg.
For Adolf Øiens farfar, Carl Johan Bjellström, var langt fra noen storkar. Han arbeidet som «stottarkonge» i Frol ved Levanger. En jobb som besto i å jage omstreifere fra bygda, og det var ikke noe særlig fornemt yrke. Men sønnen hans, Jacob Ferdinand, flyttet til Trondheim og tok navnet Øien etter stedet i Melhus hvor han var født.
– Faren til Adolf Øien utdannet seg til børsemaker. Han tar dermed første steg på klassereisen ved å få en utdanning og et yrke han begynte å tjene penger på.
Teft for forretningsdrift
Etter hvert startet familien en lukrativ brennevinshandel i Prinsens gate. Den eldste sønnen, Adolf Ferdinand, ble født i 1849, i en søskenflokk på ni. Han får gå på realskolen og ønsker å bli offiser, men har for dårlig syn til å komme inn på krigsskolen. Det skulle vise seg å være hell i uhell.
– Adolf Øien startet i stedet egen forretning sammen med en kamerat, og det viser seg at han har stort teft for forretningsdrift. Han er en av de første som satser på å drive spesialforretning og begynner å tjene gode penger på farge- og jernvarehandel. Etter hvert investerer han også i industri og får agentur på dynamitt og parafin blant annet.
Ganske snart ble han en av byens mest velstående menn, og sammen med kona Karen Emilie, holdt de ofte selskaper for byens finere herrer og fruer – både i leiligheten i Prinsens gate og på gården Midtsand i Malvik.
– Mens Karen var en stille kvinne som slet mye med sykdom, var Adolf sosialt anlagt og likte å snakke med folk. På noen av disse festene var også hans elskerinner, eller reisekoner som de ble kalt, til stede, og forholdene var relativt åpne. Om Karen var sengeliggende var de gjerne oppe og hilste på henne, forteller Bratberg.
Samfunnsengasjert
Karen og Adolf fikk ingen barn, og mot slutten av livet begynte han å legge planer for hva som skulle skje med den store formuen etter hans død.
– Adolf Øien var en samfunnsengasjert mann som deltok i utallige lag og foreninger, og han hadde en del virkelige hjertebarn som han ville tilgodese gjennom flere stiftelser og fond. Noe av det viktigste var å få opprettet en handelshøyskole i byen, noe han antakelig hadde savnet selv, sier Terje Bratberg.
I tillegg ønsket Øien å hjelpe gründere som seg selv og han ville også sette av penger til allmennyttige formål.
– Vi som jobber med fondene forvalter arven etter Adolf Øien, og for oss er det viktig å se de formålene han var opptatt av i dagens kontekst. I forbindelse med 100-årsmarkeringen har vi tatt en rekke grep som skal sikre at stiftelsene kan være relevante også i nye hundre år, sier Rønning.
Boken om Adolf Øien lanseres 19. november på hundreårsdagen for hovedpersonens død.